Kjenner du noen som sliter med psykisk helse?

– Annenhver dag mister vi et ungt menneske (0 - 36 år)* til selvmord i Norge, og det har aldri vært så mange barn og unge som har det vanskelig psykisk som det er i dag, forteller Line Toft, talsperson fra Mental Helse Ungdom.

Siden 2016 har KICKS samarbeidet med flere ulike organisasjoner for å bidra til å bedre psykisk helse, både blant sine ansatte og kunder. I Norge har de valgt Mental Helse Ungdom som sin samarbeidspartner, som jobber for å øke åpenheten rundt psykisk helse og tilbudet for hjelp.

Det som synes og det man føler er ikke alltid samme sak

Vi vet at det man viser for omverdenen og det man faktisk føler, ikke er samme sak. For KICKS er det en selvfølge å ta stilling til spørsmålet om psykisk helse. I dag prater vi mer om hvordan vi har det enn noen gang, og likevel er det mer som må sies. Derfor har KICKS valgt å samarbeide med organisasjoner og ambassadører for å oppfordre til å våge å prate, men også våge å lytte til andre.

To ganger i løpet av året, henholdsvis mars og oktober, gjennomfører KICKS en innsamlingskampanje der alle kunder får muligheten til å runde opp summen i kassa som en støtte til Mental Helse Ungdom, i tillegg til at KICKS donerer et eget beløp.

Hvorfor er det viktig for dere å engasjere dere i spørsmålet om psykisk helse?

– Helt siden 2016 har vi jobbet langsiktig for bedre psykisk helse både blant kunder og ansatte. Ved å ta opp spørsmålet om psykiske lidelser ønsker vi å bidra til å avdramatisere faget slik at flere tør å lytte og tør å snakke om det.

Fortell om hvordan KICKS samarbeider med Mental Helse Ungdom?

– Vi vet at behovet for støtte bare øker og vi jobber med flere ulike tiltak for å fremme psykisk velvære. Vi engasjerer oss blant annet ved å støtte støtteorganisasjoner for psykisk helse økonomisk slik at de kan hjelpe flere, både gjennom et årlig bidrag og gjennom innsamlingsaksjoner i butikkene våre. I Norge samarbeider vi med Mental Helse Ungdom, som gjør en livsviktig jobb. Vi tar også opp saken i egne kanaler og gjennom ulike samarbeid.

Det å være pårørende for noen som har utfordringer med psykisk helse kan være en påkjenning, og det er heller ikke så enkelt å vite hvordan man skal gå frem for å hjelpe. I slike tilfeller kan Mental Helse Ungdom være en viktig støttespiller for gode råd.

Hvorfor er KICKS en god samarbeidspartner for Mental Helse Ungdom?

– Kicks setter søkelyset på et stort samfunnsproblem. Annenhver dag mister vi et ungt menneske i selvmord i Norge, og det har aldri vært så mange barn og unge som har et vanskelig psykisk liv som i dag. Samarbeidet med Kicks gjør at vi når flere med kunnskap om psykisk helse, så flere tør å be om hjelp og finne en grunn til å velge l ivet.

Er det noen tegn man kan se etter, dersom man mistenker at noen i sin nærhet har det vondt?

1. Endringer i holdning, humør og aktivitet.
Om en person endrer holdning, altså er mer negativ, likegyldig eller uoppmerksom. Om humøret endrer seg: er personen mer sint, irritabel eller uengasjert? Om aktiviteten endrer seg, altså at personen er mer tilbaketrukket, ikke deltar på aktiviteter, har plutselig alt for mye å gjøre eller at spise-/drikkevaner endrer seg, kan dette være tegn på at noe ikke er som det skal. Det viktigste her er om det skjer store endringer fra hvordan personen er til vanlig - da bør man være litt ekstra oppmerksom.

2. Når det skjer noe i en persons liv.

Det er lurt å være litt ekstra oppmerksom når noen opplever vanskelige eller krevende ting i livet. Ved alvorlige hendelser, som dødsfall i familien, er det høy sannsynlighet for at personen kommer til å streve psykisk. Men utfordringer kan også oppstå ved andre, tilsynelatende mindre alvorlige hendelser. Det kan være perioder med mye arbeid (stress), konflikt hjemme eller på jobben, eller en tid som ofte fører med seg mange og store forventninger, som jul. For noen kan også vinter og mørket gjøre at en mister energi og glede.

3. Ulike reaksjoner på ting som er vondt og vanskelig.

Ikke alle reagerer likt på krevende ting. Noen reagerer ved å trekke seg unna og blir nedfor. Andre blir mer aktive og oppsøkende, kanskje for å distrahere seg fra det vonde. Det er derfor viktig ikke å tenke at det kun er når noen er nedfor at de har det vanskelig. Om personen snakker mye mer eller virker mer oppstemt, kan også dette bety at noe ikke er som det skal. Det kan også skje endringer i reaksjonsmåter. En person som har angst, kan enten ‘gå opp’ ved å bli skvetten eller hypersensitiv, eller vedkommende kan ‘gå ned’, bli sløv, bli uoppmerksom, falle/sone ut av samtaler.

Hva er det beste man kan gjøre som pårørende for noen som har det vondt?

1. Vær modig, vær nysgjerrig, lytt og vær tålmodig.

Når vi møter eller forsøker å møte personer som strever er det første og viktigste å tørre å spørre. Vi kan ikke kreve at den som strever sier det på eget initiativ. Spør, men spør med vennlighet og med nysgjerrighet. Prøv ikke å være anklagende eller mistenkeliggjøre. Spør for eksempel når dere er et sted ikke så mange kan høre:

2. Allianse/samarbeid.

Det kan føles veldig ensomt å bære på det som gjør vondt. Ofte er det også skam og frykt knyttet til det som er vanskelig. Når vi møter personer som strever er det derfor viktig at vi er på lag med dem. Vi kan fort tenke at dette er noe noen andre må ta seg av, men det er ofte viktigere at du, som vedkommende er trygg på og tør å fortelle til, er der. Husk at vi ikke skal fikse problemene. Når personen har fått sagt noe om det som skjer, kan neste steg være for eksempel å søke om hjelp. Da kan du si for eksempel. «hmm, har du tenkt noe på hvordan du kan løsne på det du strever med?» Vær nysgjerrig på vedkommendes egne forslag og støtt opp om dem. «Ja, men det høres bra ut, kanskje jeg kan hjelpe deg med det? Jeg kan godt forstå at det er litt mye å kontakte … nå - hva om vi gjør det sammen?».

Det kan godt være at vedkommende ikke ønsker hjelp fra noen andre, og kanskje det det holder bare å få sagt det til deg eller noen andre. Det er derfor viktig å ikke alltid foreslå at andre skal hjelp. I et slik tilfelle kan det være fint å bare å være med, eller spørre om dere skal finne på noe sammen. Uansett er det viktig at personen ikke føler seg avvist, forlatt eller misforstått.

3. Når ting ikke går som planlagt. Brudd og reparasjon.

Veldig ofte kvier folk seg for å spørre eller hjelpe fordi de er redd for at de skal gjøre feil, ikke vite hva de skal si, eller gjøre det verre for den andre. Men, gjerne er det slik at det er enda verre ikke å bli sett, anerkjent og spurt når man står i det vonde. Derfor er det viktig å tørre å spørre. Av og til sier vi ting på en rar eller kronglete måte, kanskje vi ikke fikk frem poenget som vi ønsket, eller det vi sier misoppfattes.

Husk at selv om en person har det vondt betyr ikke det at personen ikke tåler noe. Vedkommende tåler tross alt det hen står i. Så, ikke vær så redd for å si det du tenker, men ha alltid i bakhånd at, går det ikke helt som du tenkte, kan du be om unnskyldning og reparere.

Hvorfor kan det være så skummelt og vanskelig å lytte til noen som har det vondt?

– Som empatiske mennesker føler vi smerte når andre har det vondt. Vårt første svar er ofte å prøve å fikse det du gjorde feil. Svært ofte er det ikke det folk trenger, de trenger bare å bli lyttet til og sortere tankene sine.

Kilde: *Dødsårsaksregisteret